fredag, juli 28, 2006

Historien om det som ikke skjedde

Bibliotekaren har nettopp lest Historien om det som ikke skjedde (2004) av Øystein Sørensen. Sørensen er historiker og har skrevet en bok om kontrafaktiske hypoteser: det vil si hypoteser av typen "Hva ville skjedd om Hitler hadde vunnet annen verdenskrig?" Han viser til at mens bruken av slike hypoteser har begynt å få en viss aksept innen historikerfaget internasjonalt de siste ti-femten årene, så er de bare i liten grad tatt i bruk her hjemme. Historikere bør vel kanskje holde seg til det som har skjedd? Sørensen argumenterer imidlertid for at enhver forestilling om årsakssammenhenger i historien må avhenge av kontrafaktiske hypoteser. Hvis vi sier at A forårsaket B, mener vi at uten A ville noe helt annet skjedd. Dessuten, sier han, er de morsomme å holde på med.
Det med "Hvis Hitler hadde vunnet" er nok det uten sammenligning mest populære tankeeksperimentet. Hvis vi skal ta det på alvor, mener Sørensen, må vi tenke oss frem til en realistisk måte Hitler faktisk kunne vunnet på. Det er ikke lett, og om ikke annet kan vi lære hvor lite sannsynlig tysk seier i andre verdenskrig egentlig var, sier han. Sørensen tar også for seg den skjønnlitterære genren "Alternativ historie", som er romaner med utgangspunkt i samme type spekulasjoner - de forstås gjerne som en type science fiction. Blant titlene han skriver om er tre vi har her på biblioteket: Robert Harris' Fedreland, Philip K. Dicks Mannen i høyborgen og Len Deightons SS-GB, alle med handlingen lagt til en verden hvor aksemaktene har vunnet. Andre populære temaer, både innen kontrafaktiske hypoteser og alternativ historie, er "Hva ville skjedd hvis Sørstatene hadde vunnet borgerkrigen?" og "Hva ville skjedd om Den Uovervinnelige Armada hadde vært uovervinnelig?" Det understreker vel at dette først og fremst har vært en anglosaksisk beskjeftigelse.
Derfor prøver Sørensen seg med et antall originale hypoteser med spesiell relevans for Norge; han tenker seg alternative utfall ved Stamford Bridge i 1066, i Kristian II's "norske" opprør i 1532, i 1814, 1905 og selvfølgelig andre verdenskrig igjen. Dette er nok den mest originale og underholdende delen av boken, hvor vi kan lese om vikingimperier over hele Nordkalotten eller om irske tilstander i et katolsk Norge.
Det blir imidlertid etter hvert veldig tydelig at alle Sørensens hypoteser handler om alternative utfall i krig. Det skyldes Sørensens teorier om kontrafaktisk historie, som opptar siste de av boken. Han mener at for å bevare en troverdighet i scenariene, må vi forestille oss at de begynner i små endringer i virkeligheten, endringer som faktisk lett kunne ha skjedd. Det kunne meget lett ha skjedd at Blücher ikke ble senket i Drøbaksund, sier han, mens det er vanskelig å forestille seg et sterkere norskt forsvar i 1940 - da måtte norsk politikk i mange år i forveien vært helt annerledes. Dette synet får Sørensen til å lete etter det han kaller "åpne historiske situasjoner", situasjoner hvor alt står og vipper. Dermed må han begrense seg til de mest dramatiske situasjonene i historien, og kontrafaktisk histore blir noe som handler om konger og kriger. Ikke alle vil være like tiltalt av det. Sørensen har likevel skrevet en underholdende og tankevekkende bok, henvendt til både historikere og oss vanlige folk.

6 kommentarer:

Anonym sa...

GOOD ONE! Impressed... wow gold opportunity.

Anonym sa...

Here are some links that I believe will be interested

Anonym sa...

Here are some links that I believe will be interested

Anonym sa...

Hey what a great site keep up the work its excellent.
»

Anonym sa...

I love your website. It has a lot of great pictures and is very informative.
»

Anonym sa...

ma sjekke:)